hits





Jeg er all for å være forberedt, og liker å tro jeg er ganske forberedt, men hvor går grensen? Hvor går grensen mellom forberedt og paranoid? Vi fikk dette brevet i posten for noen dager siden og det fikk meg virkelig til å tenke. Liksom, jeg vet det er mye som foregår i verden nå for tiden, og at vi ikke er så trygge som vi tror, men når Direktoratet for Samfunnsbeskyttelse og Beredskap begynner å sende ut brev om hva vi bør ha i huset i tilfelle blant annet atombomber, det sitter ikke helt godt hos meg. Det står blant annet tabletter mot stråling (tror jeg?) fra atomhendelser er noe vi burde ha i huset, bare i tilfelle. I tilfelle noen begynner å droppe atombomber på oss.

Hva føler dere om dette? Blir dere skremt eller tenker dere det er smart å vite? Jeg er hvertfall veldig interessert i å høre hva dere synes, for jeg er veldig usikker selv. Elsker å være forberedt, men å være forberedt på atomkrig..hm. Siden jeg er liker å være forberedt (hvor mange ganger har jeg sagt ordet forberedt i et innlegg?) føler jeg dette er greit, siden jeg hadde ikke tenkt på halvparten av disse tingene selv, men det gjør det litt mere virkelig at dette er noe som faktisk kan skje. 




Hei dere. Jeg skrev et leserinlegg til Adressavisen for noen dager siden, som ble publisert 1.Nov, og tenkte jeg skulle dele linken her slik at dere som vil også kan lese. HER er innlegget.

#kronisksyk #kroniskmigrene #norskhelsevesen




Viste dere at gjennomsnittsstørrelsen på Norske kvinner er 38-40? Og gjennomsnittsstørrelsen i Skandinavia er 40-42? Størrelsene til de formfulle/plus size modellene som skal være med i årets Top Model er 38-40. I modellbransjen blir du stemplet som plus size hvis du ikke passer inn i en 34-36, du blir stemplet som plus size når du enda er mindre enn gjennomsnittet. Når i alle dager begynte størrelse 38 og representere større/formfulle mennesker? Jeg synes det er supert at Top Model kaster fra seg kravene om at modellene må være farlig tynne, men noe er serriøst galt når 38 blir plus size, når "normalt" blir plus size. Det er ikke noe rart at folk sliter med kroppsbilde når til og med gjennomsnittsstørrelsen blir merket som plus size. De aller fleste runway modellene når bmi kravet for anoreksia, de modellene vi ser overalt i magasiner, nettsider og på tv som vi liksom skal se opp til, de er så tynne at hvis vi selv hadde hatt den samme bmi'en som dem hadde vi blitt stemplet som syke. Kanskje til og med innlagt, tvangsforet. Det burde være et krav at modellene må ha en sunn bmi, en bmi langt under normalen er ikke noe vi skal streve etter og er hvertfall ikke noe vi trenger å ha som inspirasjon uansett hvor vi snur oss. Du er bra nok som du er, uansett størrelse, men noen ganger er det jævlig vanskelig å tro på det når det som glamoriseres mest er sykelig tynn. Når det å sulte seg nesten til døde regnes som å ha viljestyrke sier det seg selv at noe er galt. De modellene dere ser på bildet over her regnes alle som plus size. De regnes som plus size med sin størrelse på 38-40. Altså, jeg bruker som regel størrelse 36, noen ganger 38, og det er jo helt sinnsykt at det skal regnes som plus size. Jeg er absolutt ikke modelltynn, men det begynner å ta i litt hvis jeg kan kalle meg selv plus size. Tenk dere hvor mye lettere det hadde vært å være fornøyde hvis de som pryder forsidene på magasinene ser litt mere realistiske ut, uten å bli merket som plus size.

#effyourbeautystandards
 





Hei dere! All plasten på bildet over her plukket jeg, Amanda og pappa med oss fra St.Petes Beach når vi var og så på solnedgangen, enda vi ikke tok med oss noe ned til stranden. Plasten vi plukket med oss kom fra et lite området (vi dro ikke dit for å lete etter plastikk, vi bare tok med oss det vi kom over på veien) rett bortenfor en strandbar. All plastikken i havet er et stort problem, men likevel fortsetter enkelte folk å kaste søppelet sitt på stranda og i havet av alle ting? Jeg startet en underskriftskampanje på change.org for å prøve og få strandbarer og resturanter til å bytte til papirsugerør, HER er link til kampanjen hvis noen av dere er interessert i å hjelpe, eller å lese mere om saken. Papirsugerør er bio degradable, som betyr at selv om folk fortsetter å kaste sugerørene f.eks på stranda så gjør de ikke i nærheten av like stor skade til dyrene og havet. Papirsugerør i seg selv kommer ikke til å redde verden, men det er en start!






Ariel C




Jeg heter Ariel, jeg er 19 år og bor i Trondheim. Her min finner dere alt i fra innlegg om min hverdag, reiser, foto, diy, til innlegg om miljøet, og dypere ting!


Legg meg til som venn





Arkiv


· Desember 2018 · November 2018 · Oktober 2018 · April 2018 · Mars 2018 · Februar 2018 · Januar 2018 · November 2017 · Oktober 2017 · September 2017 · August 2017 · Juli 2017 · Juni 2017 · Mai 2017 · April 2017 · Mars 2017 · Februar 2017 · Januar 2017 · Oktober 2016 · September 2016 · August 2016 · Juli 2016 · Juni 2016 · Mai 2016 · April 2016 · Mars 2016 · Februar 2016 · Januar 2016 · Desember 2015 · November 2015



Kategorier


· Anbefalinger · Antrekk · DIY · Dykking & Fridykking · Dyrene · Foto · Hverdag · Inspirasjon · Kreativitet · Kronisk Syk · Mat · New In · Personlig · Redd verden litt · Reise · Skjønnhet · Skriverier · Trening · Videoer



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Min Instagram · Min YouTube Kanal



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.